Hvordan oppbevare tegneserier?  Her er noen tips og råd...

Alt papir vil med tiden råtne bort.  Derfor er det på mange måter en kamp mot overmakten vi kjemper.  Det er dog ingen grunn til panikk.  Vi kan bidra sterkt til er å øke tiden det tar før papiret forsvinner.  Og vi kan uten problemer holde bladene "i live" så lenge vi lever.

Generelt bør tegneserier oppbevares kjølig, tørt og mørkt.  Dette er det viktigste. Om de står i permer eller ligger i plastlommer er generelt mindre viktig.  Her kommer en utdyping:

Klima

Temperatur

En temperatur på rundt 15-18 grader er svært bra.  I teorien så er det bedre jo kaldere det er, men det er kun i teorien.  Bladene vil lett få fuktskader hvis de tas fra et veldig kaldt rom til et varmt.  Og bladene i samlingen tas av de fleste frem av forskjellige grunner (lesing, registrering, utbytte osv).  Derfor anbefaler jeg en temperatur som ikke bør være kaldere enn ca 12 grader.  Men for oss som skal ha bladene i vår egen levealder så holder det lenge med en temperatur på 15-18 grader - til nød opp mot 20 grader hvis andre forhold er gode.

Lys

Det bør være mørkest mulig på bladrommet.  Helst bør det ikke være noen vinduer.  I alle fall bør disse tildekkes så ikke sollys slipper inn.  Sollys spiser fargen av bladene!  Lysrør er heller ikke bra - disse er mye mer skadelige for bladene enn "gode, gamle lyspærer".  Også mye sparepærer er skadelige.  Selv har jeg 16 lyspærer i taket.  Det er selvsagt begrenset hvor mye innelys skader på bladene, men jo mindre lys jo bedre.  Derfor bør bladene alltid ha det mørkt når de er alene (de fleste blader er ikke mørkredde, dog finnes unntak).

Fukt

Fukt er nok den største fienden mot tegneseriesamlingen!  Mye fukt ødelegger bladene veldig fort!  Mange av dere har nok sett blader som har sett uleste ut, men som har stifter som er helt gjennomrustet.  Det har jeg; og det ser ikke pent ut!  Det er helt klart blader med stifter som tar mest skade av fukt, men også andre blader råtner mye fortere når det er fuktig.  Og går fukten over til vann så blir bladene helt ødelagt - bølgete og skjoldete.  Fysj! 

Fysisk oppbevaring

Permer (klipspermer)

Disse finnes i flere utgaver.  Disse varierer veldig i kvalitet. De eldste som har stålstang i ryggen er nok de beste. Strengt tatt er jo ikke disse klipspermer, men de er så nært beslektet at jeg tar dem med her.  Når det gjelder de med klips så er de dårligste ikke egnet til å oppbevare bladene i.  Klipsen ødelegger rett og slett bladene.  De nyere klipspermene er blitt bedre og ødelegger bladene kun i svært liten grad.  Dog vil alltid en klipsperm være ødeleggende for bladene.  Noen vil hevde at bladene tar mindre skade når de står i perm, men da forutsetter de at alternativet er dårligere.  Og det trenger det overhodet ikke å være!

Ringperm

Ringpermer kan brukes i forskjellige varianter til å sette inn lommer i.  Det finnes blant annet lommer som er syrefrie og beregnet på frimerker som kan settes i ringpermer.  Mange av disse egner seg svært godt til å oppbevare tegneserier i.

MEN: IKKE lag ringpermhuller direkte i bladene!  Det er verre enn å ta dem med i dusjen!  Blader direkte i ringperm er verste oppbevaringsmåte og må ikke finne sted!!!

Plastlommer

Finnes i to hovedgrupper: syreholdige og syrefrie.   De syrefrie er de klart beste da de faktisk utsetter tiden det tar for et blad å råtne.  Det finnes sågar firmaer som tar i mot blader og basebehandler disse (så syren i papiret blir nøytralisert) for så å forsegle de i syrefri plast.  Dette er klart den beste måten å oppbevare tegneserier på, men det er forferdelig dyrt - så dyrt at det for vanlige samlere ikke vil være en mulighet.   En ting som er viktig å huske på når bladet ikke har blitt basebehandlet er at det innholder syre.  Derfor bør man IKKE lukke plasten igjen uansett lommetype.  Da lukker du bare inne syren sammen med bladet.  Lommene med syre egner seg egentlig bare til midlertidig oppbevaring - f.eks. i forbindelse med salg eller forsendelse.  Syren i disse lommene bidrar i negativ retning m.h.t. forråtnelse av papiret. 

Mylar bags er en type plastlommer som er syrefrie.  De finnes i en ganske tykk type som er veldig bra å ha bladene i.  Det er bare én stor ulempe - de er dyre.  Tusenlappene forsvinner fort selv på mindre samlinger.  Det kan, spesielt på nye, lommer se ut som det er olje på dem (de skinner i diverse farger).  Dette er ikke olje, men rett og slett lyset som skjærer seg mellom to flater.

Tidsskriftssamlere/"kassetter"

Består vanligvis av plast eller papp.  Begge deler er bra da de fysisk er veldig snille med bladene (i alle fall når bladene står stille i dem).  Det kan på noen av papptypene være ujevn etter diverse fliker som er satt sammen.  Det kan lett fikses på ved å legge en papplate i bunnen.  Det største problemet med en del av kassettene (spesielt i plast) er å få satt bladene inn uten at en bommer med alle deler av alle bladene.  Mange plastkassetter har mye huller som bladene lett kan ta skade mot ved innsetting.   Hvis en har blader i plast (og da spesielt de stive mylar bag'ene) og så setter dem i kassetter så har man bladene veldig bra bevart.

"Rett i hylla"

Mange av oss plasserer en større del av samlingen rett i hyller uten noen annen form for beskyttelse.  Det fungerer bra hvis man har tatt noen forhåndregler.  Først og fremst bør flatene være helt jevne og glatte og selvsagt helt rene.  I tillegg bør hyllene ikke være for brede.  Hvor brede de kan være avhenger veldig av typen blader man har i dem.  Donald Pocket kan du ha i hvor brede hyller som helst i praksis, mens Tempo helst ikke vil at hyllene skal være bredere enn 10 cm.  Myke blader og blader i stort format egner seg bedre til å legge ned i hylla enn å ha stående oppe.  Og bladene har ikke vondt av å ligge nede.  Den viktigste grunnen til at vi ikke har bladene liggende i store menger er tilgjengelighet.  Og store bunker er vanskelige å hanskes med.

Generelt vil jeg anbefale at man ikke har hyllene bredere enn 60 cm.  På myke blader kan dette bli i meste laget, men det blir praktisk vanskelig å lage det særlig mindre.  Dessuten så går det utmerket å bruke tidsskriftssamlere i hyllene der det er bruk for det.

Blader som blir utgitt i plast

Vi som samler mest seriøst velger å gjøre det forskjellig.  Jeg sparer på bladene i originalplasten uten å ta ut dingsen.  Men mange andre velger å ta bladet ut av plasten og sparer på dingsen i en eske. 

Jeg sparer på bladene i plasten fordi det var slik de ble solgt.  Jeg vil ha dem på den samme måten i min samling.  Jeg føler at å ta bladet ut av plasten blir å ødelegge bilagsdelen.  Det er gode argumenter for å ta bladene ut av plast.  Det viktigste er at bladene kan bli ødelagt av det som er inne i plasten.  Et annet er at det tar veldig mye plass for å lagre bladene i plasten med dingsene som buler ut her og der.

 Alt i alt så går det på hva du ønsker selv.  Det ene er ikke nødvendigvis mer "fornuftig" enn det andre (hvis du kan kalle det å samle fornuftig i det hele tatt).

 Verdimessig så vil trolig plastbladene komme bedre ut.  I alle fall så koster blader som er 0-30 år mer i plast i dag en uten. 

 Å spare på bladene i plasten, men å åpne den for å ta ut leken ser jeg liten eller ingen vits i.  Har du tatt hull på plasten så er denne "ødelagt" og bladet vil ikke ha høyere status enn et uten plast.  Dessuten så blir bladene enklere å oppbevare uten plast.  Da synes jeg det kan være like lurt å samle lekene i en kasse (selv om de aller fleste som gjør det ikke skjønner hva de skal med disse kassene i det hele tatt).