Det er uendelig mye som kan skrives om tegneseriene utgitt i Norge.  Her vil det være en liten oversikt over noen av de mer eller mindre viktige begivenhetene.

Hendelsene er delt opp i følgende hovedavsnitt:

Før 1940-tall

Første rene tegneserieutgivelse i Norge kom i 1911.  Det var da Hjemmet som ga ut Knold og Tot i Skole.  Dette bladet har noen vært i tvil om opprinnelseslandet til.  Det er det dog ingen grunn til.  Det finnes annonsert og et av de kjente eksemplarene er påskrevet med "julen 1911".  Dessuten kom det samme året i Danmark med samme tittel.  Den danske og den norske utgaven skilles enkelt på et ord som blir brukt i alle Knold og Tot - nemlig "kaptein".  På norsk har alltid dette ordet hatt samme skrivemåte.  På dansk skrives det "kaptajn".  Derfor er det ingen tvil.

Knold og Tot til Lands og til Vands var lenge regnet som den første utgivelsen.  Denne kom i Norge i 1912.  Året etter at den kom på dansk.  Faktisk så regnes den norske av trykkeriet som et nytt opplag av den danske.  De som kom i Danmark i 1911 var merket med 1ste tusind og regnes som 1. opplag.  I 1912 kom 2. - 4. opplag som var merket med fra 2. tusind til 8. tusind.   De tre siste av disse (6, 7 og 8. tusind) er norske.

Før Knold og Tot så var det også utgivelser som er godkjent som tegneserie.  Nemlig et brettet ark som lå i annen hvert Allers i fra 1904 til 1914.  Det kom ca 260 av disse.  Helt nøyaktig antall er ukjent da disse bilagene naturlig nok er vanskelige å få tak i. De har ikke vært kjent så alt for lenge heller.  Det var i begynnelsen mest (eller kun?) franske serier som gikk i disse bilagene.  På slutten kom det også amerikanske serier.  Den mest kjente er nok Buster Brown.

Første utgivelse som er norsktegnet kom i 1913.  Den het "Kari, Per og Søren paa besøk i hovedstaden og reise til Amerika". Den ble utgitt av Nanna With forlag og kom i to opplag.  Gunnar Tandberg heter mannen som sto for tekst og tegning.  Dette er dog ingen typisk tegneserie og er tatt med under tvil.

I perioden 1915-18 var det lite tegneserier som ble utgitt.  I tillegg til Knold og Tot var det kun et par utenlandske og et norsk innslag.  De ikke-norske er Piff og Paff og Buster Brown (amerikanske).  Disse kom henholdsvis i 1915 og 1918 (noe usikkert).

Den første rene tegneserien som var norskprodusert sto Jan Lunde for.  Pappa og Pjokken var hans første utgivelse.  Det var også første tegneserieutgivelse fra Bladkompaniet.  Det er ikke alle som vet det, men Bladkompaniet var et av de største forlagene på tegneserier før krigen - og da spesielt på 20-tall.  Jan Lunde skulle bli en av Norges mest produktive tegnere utover 20-tallet - da spesielt med serier som Skomaker Bekk (fra 1919), Norske folkeeventyr/Eventyr i billeder (fra 1922) og Den usynlige (fra 1925). 

Norske folkeeventyr var kun i salg en ukes tid i november 1922.  Det var fordi noen andre hadde rettigheter til tittelen.  Trolig er dette første blad som har blitt trukket tilbake fra forlaget.  Dette er også grunnen til tittelskiftet til Eventyr i Billeder.

I første halvdel av 20-tall begynte ellers ingen store serier.  Det kom noen enkelutgivelser.  Først var Mass og Lasses oplevelser fra 1920 eller 21.  Dette er en serie av Sverre Knutsen.  I 1924 kom Eventyr i Dukkeland av Signe Sivertsen (Gyldendalske bokhandel), Lull, Tull og Snapp av Ellen Amundsen(Mittet og Co.) og Eventyret i det hule Æketre med ukjent tegner med initialer B.A.  Også nasjonalitet er ukjent.  Det var Narvesen som utga dette heftet.

I 1927 kom Professor Tanke.  Dette var Ivar Maurtitz-Hansens første serie.  Han er betydelig mer kjent for den neste som kom i 1929 - Nils og Blåmann.   Denne serien fortsatte som fast årlig julehefte fram til 1943 og fra 46-61 med et par unntak.

I 1927-28 ble det utgitt to julehefter av Jokke og Nikke som var en svensk tegneserie som gikk ukentlig på trykk i magasinet Vor Alle. Innholdet på disse to juleheftene var identiske, men forsiden på 1928 var forskjellig siden den var norskprodusert - tegnet av Jens R. Nilssen.

I 1928 kom første "lag-det-selv-hefte".  Det var Allers Familie-Journal som i nummer 42 hadde med et bilag som du selv skulle sette sammen.  Dette inngikk i en større serie der kun dette kan regnes som tegneserie.  Bilagets tittel er "Enøringen som blev borte".

I 1929 kom det også en enkeltutgivelse - Per og Else.  Dette er en serie av Rolf Kluge.  Han er nok mest kjent for å ha overtatt serien Skomaker Bekk etter Jan Lunde.  Rolf Kluge tegnet Skomaker fra 1926-29.

I 1930 begynte det to viktige serier.  Den ene er den nest største julehefteserien den dag i dag.  Det er selvfølgelig Fiinbeck og Fia det er snakk om.  Siden 1930 er det kun i 1944 vi ikke har kunnet få kjøpt Fiinbeck og Fia til jul!

Den andre store serien som startet i 1930 var Hauke-patruljen.  Dette var også første julehefteserien til Jens R. Nilsen - mannen som jeg uten tvil vil si er viktigst for norske julehefter gjennom tidene.  En utrolig tegner med enormt stor produksjon.  Haukepatruljen kom fra 1930-34 og fra 1935-41 før de ble stoppet av tyskerne.  Grunn: Hauke-patruljen gikk i uniform! Serien ble utgitt av Ukemagasinet.

Også Dimpen og Dumpen startet i 1930.  Den gikk i tre år.  Dette er enda en serie av Jan Lunde utgitt av Bladkompaniet.

På 30-tallet skjedde det relativt lite.  Det kom noen få nye småserier.  I 1931 kom første Putts og Gåggås, I 1935 og 1938 kom Stumpen. En ganske stor serie begynte i 1935 - Brumle av Haaken Christensen.  Denne gikk til langt ut på 50-tallet. I 1936 kom Ola fra Land.  I 1938 Ola Dekksgutts meritter og Tönnesen og Thea.

I 1935 fulgte det i Norsk Ukeblad med det som ble kalt "Tegneavisen Spenning og Spøk".  Dette er et ark i stort format (brettet to ganger for å få plass i ukebladet).  Arket er i farger med tegneserier fra USA.  Som eneste norske utgivelser er også disse arkene trykket i USA.  Trolig er det en Nordmann som har bodd i USA og tekstet dem der.  Den mest kjente tegneren er nok Charles H. Winner.  Den andre siden av arket tegnes Russisk-amerikanske Nicolas Afonsky.

40-Tall

Mange tror at krig i Norge var ensbetydende med tegneseriekrise.  Dette er dog ikke sant.  Faktisk er det motsatte faktum.  Det skjedde ikke så mye i 1940. Det kom da i tillegg til julehefter kun et par utgaver av Prinsesse Pusekatt (som billedbok/malebok).

Men i 1941 braket det løs.  I januar kom Damms billedserier - det første månedsbladet i Norge.   Her var det King som var største trekkplaster.  Serien gikk som månedsblad frem til april 1944.  Da ble papiret veldig dyrt grunnet rasjonering, og bladet lønnet seg ikke lenger.  De prøvde å starte opp igjen i 1946, men etter fire nummer var det helt slutt.  I siste nummer følger det med et  "nå-er-det-slutt-brev"; trolig det første bilag til et norsk tegneserieblad.

Spøk og spenning er kanskje en enda større nyhet i 1941.  Dette bladet kom 3. mai.  Første blad var i salg i to uker og fra nummer 2 (som kom 17.mai!) var bladet et ukeblad.   Spøk og spenning inneholdt amerikanske serier.  Mange av dem godt kjente den dag i dag.  Den mest kjente her i Norge er nok Mikke Mus.  Men serier som Tarzan og Prins Valiant er jo ikke akkurat ukjente!  Andre store serier fra bladet er Mandrake, Sorte maske og Mesterdetektiven X-9.

Til jul i 1941 startet det opp tre serier som går den dag i dag!  Det er selvsagt snakk om julehefter og seriene er: Blondie, Smörbukk og Vangsgutane.  De to sistnevnte av Norges kanskje beste og mest produktive serietegner: Jens R. Nilssen.

To år etter - i 1943 - startet det opp en science fiction serie.  Også den som julehefte.  Ingeniør Knut Berg het serien og både tekstforfatter og tegner brukte pseudonym.  Tekstforfatter: Vigleik Vikli (= Hallvard Sandnes).  Tegner: Ronald Stone (=Johan Øverlid).

I 1947 startet Skippern opp.  Serien Skippern var kun på forsiden.  Resten av bladet var fylt med diverse andre serier.  Det var her Fantomet så sitt lys (allerede fra første nummer).

Donald Duck & Co var nesten store nyhet!  I desember 1948 startet bladet opp.  Det ble satset hardt med opplag på hele 40.000!  Og for en suksess!  Den største gjennom norsk tegneseriehistorie!  Allerede fra første nummer slo serien an, og som alle vet går serien den dag i dag og er soleklart den serien med flest utgivelser.  I oktober i år vil nr. 2.500 komme.

50-Tall

50-tallet er kanskje det mest spennende tiåret i norsk tegneseriehistorie.  Mange store serier så sitt lys i dette tiåret og nye forlag og formater skulle dukke opp.

Fantomet fikk sin første hele utgivelse i 1950.  Fantomet og Dyrenes konge het bladet som kom som julehefte.

I 1951 kom første utgivelse fra Serieforlaget (senere SE-bladene). Dette forlaget er kanskje det viktigste forlaget av alle når man ser hvor mye de kom med i fra oppstarten og frem til tidlig i 90-årene.  Første serien var Serie Magasinet - et blad med mange forskjellige serier.  Den mest kjente i dag er Tex Willer.

I 1952 kom første superblad, også dette fra Serieforlaget.  Den store nyheten het Stålmannen da.  Senere har serien blitt utgitt som Supermann.

Den første tegneserien beregnet på jenter kom også i 1952.  Stjerne magasinet kom med 12 nummer fra 52 til 54 - i to forskjellige formater før det skulle bli et opphold helt uten jenteblader. Serien ble gitt ut av Magasinforlaget - et forlag uten suksess med tegneserier...

Et annet forlag skulle få større suksess - Halvorsen & Larsen kom med første serie i 1952, nemlig Alle Gutters Serieblad.  Dette bladet kom i fire (!) formater på like mange år.

Fantom-heftet startet også opp i 1952.  Fantomet var langt fra eneste serie i bladet.  Faktisk kom flere hefter helt uten Fantomet i det hele tatt.  Andre serier som var i bladet inkluderer Mandrake og King.

Lynvingen var andre superserie som ble utgitt på norsk.  Denne startet i 1953.  Både Stålmannen og Lynvingen varte et stykke ut i 1954 før seriene gikk inn.  Det skulle gå over ti år før neste superserie skulle bli publisert.

I 1953 så gjorde Serieforlaget en genistrek.  De satset på to nye formater.  Texas har gitt navnet til det ene formatet og Vill Vest (med kaptein Miki) var først ute i sjekkhefteformat.  Disse to formatene kom det til sammen over 10.000 blader av fra 1953 til 1992!  Nesten en tredjedel av bladene i denne perioden kom i et av disse to formatene.

Jukan var andre serie i sjekkhefteformat.  Halvorsen & Larsen startet med serien i 1954.

I 1954 startet Illustrerte Klassikere opp.  Dette ble en kjempesuksess.  Serien kom bare i to eller tre år fra Serieforlaget/SE-bladene.  Etter det ble det i Fredrikstad startet opp et eget forlag for serien.  Navnet på forlaget var rett og slett "Illustrerte Klassikere". 

I 1957 overtok I.K.-forlaget serien.  Også Junior Eventyr bladet startet dette året.  Begge disse seriene ble store salgssuksesser og mange av heftene fra begge seriene ble utgitt i mange opplag.

I 1957 var det slutt på at bare guttene hadde egne serier. Det kom igjen serier som var beregnet spesielt for jenter.  Også disse ble utgitt av SE-bladene. Min melodi var først ute, men også Hjerte biblioteket (senere Hjerte bøkene) kom i allerede 1957.

Dette året kom også Prærie bladet - for mange kjent som Davy Crockett.  Også dette bladet ble utgitt av SE-bladene

Andre mer eller mindre viktige serier som gikk på 50-tall innebefatter blant annet:

- Walt Disneys Serier (50-56)

- Hopalong Cassidy (53-55)

- Roy Rogers (54-59 + ekstranummer)

- Dådi og Bamsi (54-56)

- Hakke Hakkespett (57-67 + diverse nyere perioder)

- Donald Duck Show (57-)

- Fix og Foxi (58-59)

- Sheriff (59-63 + nyere i Texas-format)